Jostein og Bjørg Marit
Se, dette fant jeg ut, sier Predikanten. Jeg la det ene til det andre for å finne hovedsummen.Arkiver for Pasvik
Mot Russergrensa Dag 13-14
Det er duket for siste innlegg fra turen vår til Pasvik. Den ble avsluttet 22. mars i år. Vi hadde en utrolig tur der det meste gikk vår vei, selv om det alltid er ting å pirke på. Endel småskader på utstyr er vel det mest negative. Av disse kan bl.a. nevnes isboret som nesten ble ubrukelig etter møte med stein, hull i buksa, arm til gassbrenner knakk, men vi hadde også med multifuelbrenner. Jeg kunne fortsatt, men lista ville da blitt laaaang. Vi anbefaler på det sterkeste å komme seg ut på lengre turer på vinteren, spesielt litt utenom den travleste sesongen. Da får du hele villmarka for deg selv.

Endelig får vi føttene plantet på treriksrøysa, målet for turen. Nå har vi gått hele pasvikdalen på langs. Røysa er grensa mellom Norge, Finland og Russland. Det som er veldig spesielt med denne plassen er at tre tidssoner møtes. Da vi var der 17.00 på dagen var klokka 18.00 i Finland og 19.00 i Russland. Dette er det eneste stedet i verden det er slik.

Siste kvelden på ekspedisjonen. Det var en vemodig kveld som ble litt lysere med en skikkelig biffmiddag med potetskiver og peppersaus.
Pasvik på Langs Dag 10-12

Vi fikk etterhvert mye fin abbor, mange over halvkiloet. Fikk vi først en fulgte flere raskt etter. Den smaker ikke like godt som ørret og røye, men er fullt en fin matfisk.

Vi ankom den mer eller mindre kjente Ellenvannskoia. Denne har blitt ganske kjent etter Monsens TV-opptreden herfra under hans tur i Pasvik fra Nordkalotten 365 prosjektet. Dette er den mest besøkte koia i Pasvikdalen selv om det kun har vært to besøk her siden jul. Vi sov i denne koia i tre netter i helga før påske uten å treffe noen folk. Været var strålende. Vi benyttet bl.a. koia som utgangspunkt for dagstur til treriksrøysa, fisketurer o.l. Mer om det og bilder kommer i neste innlegg.
Pasvik på Langs Dag 7-9
Her kommer bilder fra Pasvik Dag 7-9. Vi fulgte stort sett finskegrensa sørover disse dagene til vi nesten kommer inn i nasjonalparken som ligger øverst i dalen.
For tiden befinner vi oss i Namsvatn der vi er 15 stk under samme tak, derav 5 barn mellom 7 år og 6mnd. I dag har «guttegjengen» (4 stk.) vært på skogen for å fylle opp vedlageret. Veden fant vi på andre sia av Namsvatne med scooter og motorsag. Senere på dagen var vi i Røyrvik kirke der vi fikk en orgelleksjon av Pappa Namsvatn. Nå sitter de mest ivrige med Ticket to Ride mens vi andre blir bombardert med Quiz av Mamma Namsvatn.
Vandring langs Finskegrensa Dag 4-6
Vi befinner oss for tiden i Namsvatn der vi bl.a. er ute på tur. I dag var vi på andre sia av Namsvatne og fiska opp 8 fine røyer. Det var kos. Nå er planen å fiske opp et lite lager for å ta med til Tromsø. Dette innlegget skulle derimot handle om dagene 4-6 i vår tur gjennom Pasvikdalen. Det blir nok mest bilder.
Vi fyrte morrabålet Dag 4 før vi la i vei gjennom skogen der vi forhåpentligvis ville treffe løypa til Finnmarksløpet som går et stykke sørover samme vei som oss.
Målet for dagen ble denne lille åpne koia, «Raijabaa». Her tok vi en hviledag p.g.a. både psykisk og fysisk utmattelse. Før vi nådde koia brukte vi 4,5 time på de siste 2 kilometrene. Vi fikk flott nordlys de neste kveldene, som vi fikk hver kveld på turen bortsett fra en dag.
Pasvik på langs Dag 1-3
Vi ankom startstedet Neiden sent på kvelden og måtte bare slå opp teltet utenfor «byen». Dagen etter starta vi vår to ukers ferd sørover mot treriksrøysa (grensa mellom Norge, Finland og Russland). Været var strålende, men småkjølig med temperaturer nedover mot 25 minus på natta. Vi benyttet oss derfor av det varme Svalbard teltet de første nettene.
Du og du…for en dag!!
I dag, da mener jeg mandag 22. mars. Jeg og Wilhelm har akkurat ankommet Tromsø 00.30. Helt kort oppdatert ble det en endring i planene da ingen av de 20 bensinstasjonene eller butikkene i Finland hadde kart. Vi kjørte da istedet til Neiden (4 mil vest for Kirkenes) for å gå Pasvikdalen på langs. Dette er dalen som grenser mot Russland.
Dagen i dag var den siste på vår 14 dagers ekspedisjon gjennom dalen. Det vil komme bilder og tekst om turen etterhvert, men jeg velger å begynne med denne dagen siden den fortsatt er så friskt i minne.
Vi stod opp 04.30 inne i en skog 4 km fra «tettstedet» Vaggatem i dalen. Dit gikk vi for å ta en buss som ifølge rutetabellen skulle gå 07.15. Dette er dagens eneste buss fra stedet. Da vi kom ned til Vaggatem fra skogsbilveien vi fulgte siste biten ble vi litt i villrede hvilken vei vi skulle gå for å finne busstasjonen og kanskje en bensinstasjon å ta ut penger til bussen på. Det måtte jo være en bensinstasjon her, det er tross alt 9 mil til Kirkenes. Begge veier så like øde ut så vi prøvde først venstre til vi så et skilt tilbake til Vaggatem. Vi snudde, gikk tilbake og fortsatte den andre veien, til vi også den veien kom ut av Vaggatem. Vi så kun noen hus. Senere viste det seg at stedet kun hadde 15 innbyggere ifølge bussjåføren som gikk på 3. generasjons trygd. Før bussen kom møtte vi en liten samedame som kom med rundstykker til oss der hun hadde byttet ut vannet i dem med bjørkesaft. De var gode. Hun fortalte oss også at bussen alltid gikk 5 min før tiden. Bussen gikk heller ikke helt til Kirkenes, men stoppet 4-5 mil fra. Tilfeldigvis skulle busssjåføren til EU kontroll akkurat i dag så vi fikk sitte på. Da fikk vi også tatt ut busspenger. Under bussturen fant vi også ut at dronning Sonja hadde vært i dalen og overnattet på en liten koie rett etter vi hadde vært der. Hun var i følge med Vegard Ulvang. Hun ble dermed den første til å lese vår hilsen i hytteboka fra Salme 32,5: Jeg bekjente min synd for Herren, og Han tok bort all min misgjerning.
I Kirkenes haiket vi siden det var 6 timer til bussen videre til Neiden gikk. Wilhelm haiket alene, mens jeg ble igjen for å passe pulkene. Det var foresten kaldt og mye vind i Kirkenes i dag. Wilhelm kom tilbake med bilen og vi stakk innom en bensinstasjon rett utenfor byen for å spise. Der kjøpte jeg «Nordlys» som jeg etterhvert fant ut var 2 dager gammelt og hadde den samme artikkelen skrevet to ganger etter hverandre. Vi kjørte så inn i Finland der vi før første gang ble stoppet i kontroll og fikk hele bilen ransaket. Videre kom vi til Karasjok og bestilte en stor hamburger før vi la ut mot Kautokeino der vi nesten kjørte på en rev. Så måtte vi gjennom Finland igjen der det var blitt snøstorm. Den varte nesten helt til Tromsø. Og vips så var vi hjemme i vår lune bolig igjen.
Mer info og masse bra bilder fra selve turen kommer på løpende bånd, så følg med.
Finland here we come!!
Nå er bilen fullpakka for avreise i morra tidlig. Pakken med det siste nødvendige utstyret kom i dag så så kan vi endelig legge ut på vår etterlengtede ekspedisjon i Finlands mest øde og urørte villmark! Dette området ligger lengst nord-øst i landet. Vi gleder oss meget! Dette betyr nok desverre også at det blir 15 dager til neste oppdatering her på bloggen, men da blir det skikkelig oppdatering!
Jostein og Wilhelm hilser
Ekspedisjon; Enare(Finland)-Øvre Pasvik nasjonalpark
Jeg og Wilhelm Nessa er midt i forberedelsene til en lenge planlagt ekspedisjon til Nord-Finland. Etter planen skal vi gå rundt Enaresjøen samtidig som vi på veien kommer innom Norge og Øvre Pasvik Nasjonalpark som ligger tett til den russisk-finske grensen. Turen er beregnet å ta 15 dager. Enaresjøen er Finlands 3. største innsjø og er til sammenligning f.eks. 27 ganger større enn Namsvatn, 5 ganger større enn Kvaløya, 3 ganger større enn Mjøsa, 50 ganger større enn Tromsøya og nesten 3 ganger større enn Oslo fylke.
Planlagt avreise var i går, men p.g.a. problemer med postverket er avreisen utsatt til forhåpentligvis i morgen tidlig. Imens følger litt bilder fra utstyr og proviant.
All maten: har en samlet vekt på rundt 30 kg. Det anbefales å forstørre dette bildet for fullt utbytte.