Jostein og Bjørg Marit
Se, dette fant jeg ut, sier Predikanten. Jeg la det ene til det andre for å finne hovedsummen.Arkiver for Børgefjell
To uker med kano gjennom Børgefjell
Nå er ikke akkurat Børgefjell kjent for sine fantastiske padlemuligheter, noe som også er mye av grunnen til at vi ble de første som har «dratt» en kano gjennom Børgefjell, fra Susendalen i Nordland, til Namsvatn i Nord-Trøndelag. Turen bød på mye bæring, men de stundene hvor vi endelig kom frem til idylliske vann etter mange kilometers bæring var verdt alt sammen. En tur med fantastiske opplevelser har vi lært at også krever mye slit og strev. Det forsterker opplevelsene. Kort oppsummert kan man derfor si at til mer slitsomt det er å dra en kano opp til et vann, desto bedre er følelsen av å ha klart det, og padleopplevelsen blir deretter. Som Lars Monsen uttalte om turen: Slitsomt, men verdt det! Her følger noen bilder fra turen:
Helgetur med Mr. Ally til Børgefjell
Nå har vi nettopp kommet tilbake fra Orvassdalen i Børgefjell der vi har padlet oss opp gjennom uutforskede deler av dette spennende og mangfoldige vassdrag. Med oss var vår kjære følgesvenn, Ally kanoen (som forøvrig produseres av Bergans Fritid AS), som til tross for å være en super kano også er lekk. Det som ellers er verdt å nevne med ord er at vi våknet med ca. 60 mygg sittende på nettingen inn mot innerteltet + flere hundre på teltduken ellers i forteltet. Det var ihvertfall noen som ønsket oss en god morgen. Litt bilder følger
Utsikt innover Orvassdalen
Stemning ved Jassånilstjønnin og Jassånilsklumpen
Peppermarinert mørbradbiff (79,90/kg på Gilde medlemsbutikken) + Coca cola + peppersaus + Jasminris
Børgefjell Dag 7; The End
Vi er alle litt vemodige over at det nå faktisk er den siste dagen på en fantastisk rundtur i Børgefjell. På de fleste turer man er på, gleder man seg alltid litt til å komme hjem. Det er faktisk ofte slik at man er glad for at turen er over. Litt sånn «nå skal det bli godt å komme hjem igjen» stemning. Slik er det ikke denne gangen, og jeg tror vi alle har følt at de siste dagene har gått alt for fort. Jeg tror ingen av oss føler glede ved å komme hjem igjen.
Jostein og Wilhelm kan iallefall glede seg over at de skal være fem nye dager i villmarka i nærheten av nasjonalparken, men det blir uansett aldri det samme. Likevel er det et plaster på såret.
Bålkos, ekspedisjonens siste kveld. Vi sov den siste natta ved Gaukarvatnet, nord for Virmadalen
Bjørg Marit
Jostein
Wilhelm
Fantastisk solnedgang siste kvelden, den endte etterhvert i øsende regn
Målet vårt, altså Namsvatn skimtes i det fjerne.
Takk for en fabelaktig tur, som også ble for oss en stor seier
Børgefjell Dag 6; Mot slutten
Ekspedisjonens sjette dag ble sikkert den korteste etappen på turen. Vi gikk i grove trekk rundt Store Kjukkelvann på nordsiden, fulgte vannet ned til sørenden og slo leir ved noen elvekulper rett sør for vannet.
Wilhelm er svært fornøyd med turen så langt
Uenighet om veivalg
Det råder ingen tvil om at det har vært en solrik uke
Kjukkelelva som har sitt utspring i Store Kjukkelvann. Vi gikk rundt vannet for å slippe å vade over en av Børgefjells største elver. Den viste derimot ikke å være så stor som ryktene tilsa.
Børgefjell Dag 5; Restitusjon, molter og fisk
Det er duket for femte del i denne spennende og omfattende serien om Børgefjell, Norges siste uberørte villmark.
Kjent fisker i ukjent vann
Hvem er dette? Nei det er ikke Jesus, men kanskje et bilde på ham. Erlend har funnet seg en stokk, som man kan si er svært sjelden vare i Børgefjell. Han ønsket derfor å bære den med seg hjem, noe som bildet antyder. Vi andre frarådet ham dette på det sterkeste, og rådet ham heller til å brenne den opp. Som den idealist han er tok han dette med tungt hjerte, noe som raskt ble lettere ved synet av en pose bamsemums.
Wilhelm har plukket seg en molte, og som den erfarne molteplukker han er og med respekt for naturens egen evne til reproduksjon, plukket han ikke bare selve molten, men tok likesågodt med seg hele blomsten
Børgefjell Dag 4; Kvigtind
I dag var det duket for bestigning av Kvigtind, Børgefjells høyeste topp. Vi ville ikke ta sjansen på å vente nok en dag, siden bestigning kun kan gjennomføres i pent vær. Det skulle bli en lang dag…
Campen vår før starten på bestigningen. Kvigtind kan ses i bakgrunnen. For å nå toppen må vi gå rundt hele Kvigtind-massivet helt til høyre i bildet, og bestige toppen fra øst. Det vil si at vi måtte gå helt rundt på motsatt side for å i det hele tatt begynne bestigningen
Hit skal vi
Jomfru i nød. En av mange elvekrysninger på vei mot toppen. Veien opp ble hindret av utallige breelver med bikkjekaldt vann som måtte forseres.
Alle fire på toppen
Utsiktspunkt
På vei ned...Erlend
Her slo vi leir på kvelden. Etter bestigningen gikk vi ned til Store Kjukkelvatn. Vi fikk bekreftet en bra bestand av såkalt småfisk.
Børgefjell Dag 3
Denne dagen gikk vi strake veien mot Kvigtind. Vi hadde ingen bilder tilgjengelige fra etappen, men vil ta det igjen senere.
Børgefjell Dag 2
Alle våknet tidlig denne morgenen, bortsett fra Erlend og Bjørg Marit.
Gnagsår?? Hvem vet. Følg med på neste innlegg
Målet for dagen skimtes i det fjerne
En av de mindre krevende elvekrysningene på ekspedisjonen
Kveldens leir. Her får vi også turens største fisk. Lite visste vi da om at det også skulle bli den eneste matnyttige vi skulle få denne uka. Vi tok oss derfor heller ikke bryet med å avbilde den.
Børgefjell Dag 1
Pangstarten for tidenes ekspedisjon gikk mandag 3. august. Alle fire var mer eller mindre opplagte, men felles for gjengen var bra humør. Målet for dagen var Bleikarvatnet, som vi ankom sent på kvelden. Ellers sier et bilde mer enn to ord.
3+3+3+3=12
Børgefjell
Det vil nå komme en serie i sju deler som følger oss, Bjørg Marits bror Erlend og en venn, populært kalt Svein Wilhelm Nessa under vår ukeslange ekspedisjon gjennom Børgefjell. Målet for turen var Kvigtind (1699 moh.) som ligger i hjertet av Børgefjell og som troner over landskapet rundt. Den er også høyeste fjell i området.
Børgefjell er ofte referert som norges siste villmark. Den ble også norges andre nasjonalpark, etter Rondane. Nasjonalparken er fullstendig uten tilrettelegging, verken stier, bruer, hytter eller lignende fins her. Området er med andre ord uberørt av verdslig påvirkning, noe som er passende for konservative kristne.
Selvutløser?
Jostein og Bjørg Marit 