Denne uken har vi valgt å ha spesielt fokus på vår gode venn og bæsj, Wilhelm Nessa. Han studerer for tiden ingenting, samtidig som han heller ikke har jobb. Han er generelt lite aktiv siden han også har hatt svineinfluensa i det siste. Han bruker store deler av tiden i sovende tilstand, samtidig som store deler av våken tilstand tilbringes bak en Acer, en såkalt bærbar PC. Her drømmer han seg bort til andre steder som Pasvik, Stavanger, Dividalen, Reisa og Kirgisistan.

Ny serie på bloggen i gang. Nå skal vi ta for oss de personene som vi omgås mest. Den som får æren av å bli vårt første portrett er vår alles kjære Arnfinn Barlaup.

Vi har gått grundig til verks i vår analyse og har benyttet både den kvantitative og kvalitative metode for en økt sosialantropologisk forståelse av dette utvalgte individ. I tillegg så vi oss nødt til å ta i bruk den hypotetisk-deduktive metode for økt forståelse av personen. I all hovedsak har vi dermed funnet ut at Arnfinn er tidenes løkhode, noe som også er blitt bekreftet av en samstemmig tradisjon.

Her er endelig et par bilder fra årets finnmarkstur, 2.-11. okt. I år ble jeg den enste som overholdt den nå tre år lange tradisjonen. Ny deltaker var min bror John som forøvrig er snill og grei.

I høst tar jeg et fag på 10 stp. som heter Gudsbilde i GT, noe som hørtes innbydende og interessant ut for meg. Noe av det mest overaskende med faget er at en stor del av pensum er boka til Jonas Gardell, Om Gud. Han er en mann som kanskje først og fremst er kjent som komiker og artist, noe man etter å ha lest boka tenker han burde holdt seg til. Jeg synes det er rart at MHS som en konfessionell skole velger ut pensum på så åpenbart vaklende og motstridende prinsipp.

For å skifte til et mer lysbetont tema vil undertegnede bare komme med et raskt argument mot forsvaret, hentet fra den ene pensumteksten i faget nevnt ovenfor:

Deut. 20,7: “Og er her noen mann som har trolovet seg med en kvinne, men ennå ikke tatt henne til ekte? Han kan gå og vende tilbake til sitt hus, for at han ikke skal dø i striden og en annen ta henne til ekte.”

Vi er alle litt vemodige over at det nå faktisk er den siste dagen på en fantastisk rundtur i Børgefjell. På de fleste turer man er på, gleder man seg alltid litt til å komme hjem. Det er faktisk ofte slik at man er glad for at turen er over. Litt sånn “nå skal det bli godt å komme hjem igjen” stemning. Slik er det ikke denne gangen, og jeg tror vi alle har følt at de siste dagene har gått alt for fort. Jeg tror ingen av oss føler glede ved å komme hjem igjen.

Jostein og Wilhelm kan iallefall glede seg over at de skal være fem nye dager i villmarka i nærheten av nasjonalparken, men det blir uansett aldri det samme. Likevel er det et plaster på såret.

Bålkos, ekspedisjonens siste kveld. Vi sov den siste natta ved Gaukarvatnet, nord for Virmadalen

Bjørg Marit

Jostein

Wilhelm

Fantastisk solnedgang siste kvelden, den endte etterhvert i øsende regn

Målet vårt, altså Namsvatn skimtes i det fjerne.

Takk for en fabelaktig tur, som også ble for oss en stor seier

Ekspedisjonens sjette dag ble sikkert den korteste etappen på turen. Vi gikk i grove trekk rundt Store Kjukkelvann på nordsiden, fulgte vannet ned til sørenden og slo leir ved noen elvekulper rett sør for vannet.

Wilhelm er svært fornøyd med turen så langt

Uenighet om veivalg

Det råder ingen tvil om at det har vært en solrik uke

Kjukkelelva som har sitt utspring i Store Kjukkelvann. Vi gikk rundt vannet for å slippe å vade over en av Børgefjells største elver. Den viste derimot ikke å være så stor som ryktene tilsa.

Det er duket for femte del i denne spennende og omfattende serien om Børgefjell, Norges siste uberørte villmark.

Kjent fisker i ukjent vann

Hvem er dette? Nei det er ikke Jesus, men kanskje et bilde på ham. Erlend har funnet seg en stokk, som man kan si er svært sjelden vare i Børgefjell. Han ønsket derfor å bære den med seg hjem, noe som bildet antyder. Vi andre frarådet ham dette på det sterkeste, og rådet ham heller til å brenne den opp. Som den idealist han er tok han dette med tungt hjerte, noe som raskt ble lettere ved synet av en pose bamsemums.

Wilhelm har plukket seg en molte, og som den erfarne molteplukker han er og med respekt for naturens egen evne til reproduksjon, plukket han ikke bare selve molten, men tok likesågodt med seg hele blomsten

I dag var det duket for bestigning av Kvigtind, Børgefjells høyeste topp. Vi ville ikke ta sjansen på å vente nok en dag, siden bestigning kun kan gjennomføres i pent vær. Det skulle bli en lang dag…

Campen vår før starten på bestigningen. Kvigtind kan ses i bakgrunnen. For å nå toppen må vi gå rundt hele Kvigtind-massivet helt til høyre i bildet, og bestige toppen fra øst. Det vil si at vi måtte gå helt rundt på motsatt side for å i det hele tatt begynne bestigningen

Hit skal vi

Jomfru i nød. En av mange elvekrysninger på vei mot toppen. Veien opp ble hindret av utallige breelver med bikkjekaldt vann som måtte forseres.

Alle fire på toppen

Utsiktspunkt

På vei ned...Erlend

Her slo vi leir på kvelden. Etter bestigningen gikk vi ned til Store Kjukkelvatn. Vi fikk bekreftet en bra bestand av såkalt småfisk.

Jeg må bruke denne bloggen til å skryte av samtlige elever som tok jegerprøveeksamen i går. Alle bestod med god margin. For å stå må man ha minst 40 av 50 rette. Alle lå over 44 rette. Imponerende med tanke på den høye strykprosenten på landsbasis. Som instruktør er dette også god reklame for meg og mine kurs.